Da Ingvild Bretten Berg kom til Norsk Kennel Klub, fortalte hun åpent at hun knapt kjente organisasjonen og aldri hadde hatt egen hund. To år senere møter vi generalsekretæren stadig oftere sammen med hunder i NKKs kommunikasjon. På tur. På ski. I studio. I kampanjer. Og med det NKK selv har omtalt som «firbeinte kollegaer».
I denne episoden av KN Live spør vi ikke om en generalsekretær i Norsk Kennel Klub må eie hund. Det må hun selvfølgelig ikke.
Vi spør om noe langt mer interessant:
Hvorfor virker det som om NKK mener det er så viktig at hun fremstår som en hundeprofil?
Fra generalsekretær til influenser
En generalsekretær skal først og fremst lede en organisasjon. Økonomi, strategi, administrasjon og ledelse står neppe og faller på hvor mange hundehår man har på jakka.
Men kommunikasjon er heller ikke tilfeldig.
Når de samme elementene går igjen – stadig nye hunder, nye bilder, nye situasjoner og nye fortellinger – begynner det etter hvert å ligne mindre på tilfeldige øyeblikk og mer på bevisst merkevarebygging. Det var nettopp dette mønsteret vi tok for oss i KN Live.
Er det privatliv? Markedsføring? Branding? Et forsøk på å skape nærhet til medlemsmassen? Eller en bevisst strategi for å bygge troverdighet i hundemiljøet?
Det vet vi ikke.
Men mønsteret er vanskelig å ikke legge merke til.
Og så var det Ruffen …
Midt i denne historien dukker det opp en firbeint kollega med en bemerkelsesverdig kort karriere i NKKs kommunikasjonsunivers.
Ruffen.
Til påske publiserte NKK innhold der generalsekretæren og Ruffen skulle ut i skisporet. Senere var siden borte. Episoden konstaterer at lenken endte på en 404-side – og dermed oppsto et spørsmål som naturligvis måtte stilles:
Hvor ble det egentlig av kollega Ruffen?
Det høres kanskje ut som en bagatell. Og isolert sett er det selvfølgelig det.
Men episoden bruker Ruffens korte opptreden til å stille et større spørsmål om kommunikasjon, historikk og troverdighet. For samtidig som NKK ønsker å kommunisere åpenhet, dialog, tillit, nærhet og autentiske øyeblikk, peker KN Live på at innhold forsvinner og historikken dermed kan bli vanskeligere å følge.
Et lite musikalsk sidespor …
Historien om NKKs firbeinte kolleger inspirerte for øvrig Dogfather Records til noe absolutt ingen hadde bedt om:
«Fake it till you make it (med hund)»
Vi beklager ingenting.
Men bak humoren ligger et alvorligere spørsmål
Dette handler egentlig ikke om hvorvidt Ingvild Bretten Berg eier hund.
Det interessante er hvorfor hunden tilsynelatende har fått en så sentral rolle i måten NKK presenterer sin generalsekretær på. Episoden stiller derfor spørsmålet om vi ser naturlig kommunikasjon fra en organisasjon – eller en konstruert fortelling om hvem organisasjonens leder skal fremstå som.
For image og troverdighet er ikke nødvendigvis det samme.
Og kanskje er det nettopp derfor noen av disse bildene skurrer. Ikke fordi topplederen i Norsk Kennel Klub må ha egen hund, men fordi avstanden mellom det bildet en organisasjon ønsker å vise og den virkeligheten medlemmene opplever, kan bli interessant i seg selv.
KN Live avslutter derfor på et langt mindre humoristisk sted enn Ruffens forsvinningsnummer:
Troverdighet bygges ikke med fotoshoots. Den bygges med åpenhet, ærlighet, tillit – og evnen til å tåle kritiske spørsmål.
Resten får du i episoden.
Se hele KN Live: «Fra organisasjonsleder til hundeprofil – hvordan NKK bygger sin egen fortelling» >>>
