Fem personer ble rammet av NKKs disiplinærsystem. Først fikk alle samme harde reaksjon. Ankeutvalget måtte senere skille mellom ansvar og redusere reaksjonen for tre. Deretter ble reelle utstillingsresultater fjernet fra DogWeb på feil grunnlag. NKK måtte rette dem. Året etter trakk hele Domsutvalget seg etter å ha anklaget NKKs Hovedstyre for uhjemlede inngrep i disiplinærsystemet.
Dette er historien om Basenji.no-saken.
Men etter å ha gått gjennom anmeldelsen, tilsvarene, vedtakene, anken, DogWeb-utskriftene, korrespondansen med NKK og et senere møte med NKKs ledelse, mener KennelNytt at saken reiser et langt større spørsmål:
Hvor sterk er rettssikkerheten til et medlem når NKK selv anmelder, dømmer og håndhever disiplinære reaksjoner – og hvem griper inn når systemet selv gjør feil?
Dette er ikke en artikkel hvor KennelNytt skal frikjenne fem basenjioppdrettere.
Dokumentene gir ikke grunnlag for det.
Men de dokumenterer en kjede av forhold som gjør det nødvendig å stille harde spørsmål ved NKKs disiplinærsystem.
Og flere av feilene er ikke KennelNytts vurdering.
NKK har selv erkjent dem.

«Vi kan ikke vite hvem som er ansvarlig»

Det begynte med en beskjed: Trekk dere – eller bli anmeldt

6. mars 2022 mottok flere oppdrettere tilknyttet Basenji.no en e-post fra Norsk Basenjiklubb.
Klubben skrev at den ikke visste hvem som var ansvarlig for de handlingene den reagerte på. Derfor hadde styret besluttet å anmelde oppdretterne som stod oppført som samarbeidspartnere på Basenji.no. Samtidig fikk de beskjed om at dersom de trakk seg fra samarbeidet, kunne de unngå å bli involvert i saken. [KILDE: NBKs e-post 6. mars 2022]
Det er et viktig utgangspunkt for resten av saken.
Anmelderen hadde etter egen formulering ikke identifisert hvem som var ansvarlig for handlingene det skulle reageres på.
Likevel ble fem personer trukket inn i disiplinærsaken.

Fem personer – samme reaksjon

Norsk Basenjiklubb mente Basenji.no drev konkurrerende virksomhet og viste også til en rekke forhold fra den turbulente perioden rundt klubbens styrearbeid i 2021.
Domsutvalget ga klubben langt på vei medhold.
DU mente Basenji.no konkurrerte med Norsk Basenjiklubb gjennom blant annet oppdretterliste, valpeformidling og egne avlskrav.
Utvalget la også vekt på det det beskrev som «sabotasje» i forbindelse med overgangen til nytt styre.
Reaksjonen var kraftig.
Alle fem ble ilagt to års eksklusjon fra NKKs klubber og forbund og to års aktivitetsforbud. [KILDE: DUs vedtak]
Her oppstår det første alvorlige rettssikkerhetsspørsmålet.
De fem hadde forskjellige roller.
Påstandene mot dem var forskjellige.
Deres tilknytning til tidligere styrearbeid var forskjellig.
Likevel fikk samtlige identisk reaksjon.

Ankeutvalget: DUs vurderinger var «noe knappe»

De fem anket.
Da saken kom til NKKs Ankeutvalg, kom den første korreksjonen av Domsutvalgets behandling.
AU skrev selv at DUs vurderinger fremstod som «noe knappe», med lite gjengivelse av faktum opp mot overtredelsene.
Ankeutvalget fant det derfor nødvendig å gi en mer omfattende begrunnelse. [KILDE: AUs avgjørelse]
Og etter AUs nærmere vurdering holdt ikke den identiske behandlingen av de fem.
Frank Catarro og Gro Udby fikk reaksjonen på to år opprettholdt.
Jeaneth Catarro, Lisa Lerhol og Lisa Savaris fikk eksklusjonen fjernet og aktivitetsforbudet redusert til ett år.
AU skrev selv at det forelå «vesentlige forskjeller» mellom handlingene til de fem.
Det er vanskelig å overse betydningen av dette.
Førsteinstansen hadde gitt fem personer identiske og svært inngripende reaksjoner.
Ankeinstansen konstaterte senere at det forelå vesentlige forskjeller i deres handlinger og endret reaksjonen for tre.
Det betyr ikke automatisk at DUs avgjørelse var ugyldig.
Men det gir et legitimt rettssikkerhetsspørsmål:
Hvor godt var det individuelle ansvaret egentlig vurdert før den strengeste reaksjonen ble ilagt alle fem?

Var Basenji.no egentlig «ulovlig»?

Her må begrepene holdes fra hverandre.
Basenji.no var ikke ulovlig etter norsk rett fordi nettstedet konkurrerte med Norsk Basenjiklubb. Det har heller aldri vært det egentlige juridiske spørsmålet.
NKKs tidligere Ankeutvalg har selv formulert skillet ganske klart: NKK har ikke myndighet til å nekte noen å etablere konkurrerende virksomhet, men organisasjonen kan gjennom sitt interne regelverk fastsette at etablering, drift eller støtte til slik virksomhet ikke er forenlig med medlemskap.
Det relevante spørsmålet var derfor om virksomheten på Basenji.no falt innenfor NKKs interne disiplinærregler. AU mente den gjorde det.
Utvalget viste blant annet til oppdretteroversikt, valpelister, egne avlskrav, informasjon og kåringen «Årets Basenji». Samlet mente AU at dette overlappet en vesentlig del av raseklubbens virksomhet. Det er et argument som må tas på alvor. mener de innenfor NKK
Samtidig var de tidligere sakene NKK viste til ikke identiske.
I tidligere praksis hadde personer blant annet hatt sentrale roller i alternative organisasjoner, representert disse utad og fortsatt virksomheten etter at NKK og SKK uttrykkelig hadde forklart hvordan virksomheten ble vurdert.
AU erkjente selv at den tidligere saken hadde «noe andre dimensjoner».
Dermed gjenstår et prinsipielt spørsmål:
Hvor tydelig var grensen mellom lovlig privat oppdrettersamarbeid og disiplinært sanksjonerbar «konkurrerende virksomhet» i NKKs regelverk i 2022?
Det spørsmålet blir særlig viktig når konsekvensen ikke bare var intern kritikk, men aktivitetsforbud og eksklusjon.

NKK hadde ikke nødvendigvis feil i alt

Det må også sies tydelig. Ankeutvalget vurderte andre forhold enn bare Basenji.no.
Frank Catarro og Gro Udby hadde tidligere hatt tillitsverv i Norsk Basenjiklubb, og AU fant regelbrudd knyttet blant annet til gjennomføringen av klubbens møtebehandling, fotokonkurransen, medlemsopplysninger og klubbens nettside.
På enkelte punkter forelå også et konkret internt regelgrunnlag. NBKs vedtekter fastsatte eksempelvis at forhåndsstemmer kunne benyttes ved valg, men ikke ved behandling av saker.
Det ville derfor være juridisk uforsvarlig å hevde at hele disiplinærsaken manglet faktisk eller regelmessig grunnlag. Men det er heller ikke nødvendig for å kritisere systemet.
For etter den endelige avgjørelsen skjedde noe som ikke lenger dreide seg om juridisk fortolkning. NKK begynte å endre historiske utstillingsresultater.

Hundene som plutselig «ikke møtte»

Høsten 2022 oppdaget de berørte at registrerte resultater i NKKs DogWeb var blitt endret.
KennelNytt har utskriftene før og etter korrigeringen.
14. november stod Catarro Cani Soline eksempelvis registrert som «IM – Ikke møtt» på utstillingen 18. juni 2022.
Men hunden hadde møtt. Og den hadde gjort det svært godt.
I den senere korrigerte DogWeb-utskriften står resultatet igjen:
1 EX CK – 1.BTK – Nordic Cert – BIM.
Det samme mønsteret finnes på flere resultater.
19. juni stod tre hunder registrert som «Ikke møtt». Senere viste DogWeb igjen de reelle resultatene – blant annet BIR og CACIB.
Dette er derfor ikke en påstand om at noen resultater «kanskje» ble endret.
Resultatene ble endret. Spørsmålet er hvorfor.

Ankeutvalgets «inkurie»

21. november kom forklaringen på i hvert fall deler av feilen. Ankeutvalget måtte korrigere sitt eget vedtak. AU opplyste at det var en «inkurie» at Domsutvalgets vedtaksdato var lagt til grunn ved iverksettelsen. Anken hadde oppsettende virkning.
Korrekt iverksettelsesdato var derfor ikke tidspunktet for DUs avgjørelse, men 26. september 2022, da AU traff sin endelige avgjørelse. Resultater fra juni skulle dermed ikke ha blitt fjernet på dette grunnlaget.
Samme dag kom en svært viktig e-post fra NKKs advokat og avdelingsleder Hilde Engeland.
Hun skrev:

«Administrasjonen har igangsatt å rette opp i resultatene som er fjernet, jf brev fra Ankeutvalget.» Dermed er dette ikke lenger de domfeltes versjon mot NKKs.
NKKs egne dokumenter viser at resultater var fjernet på feil grunnlag og måtte rettes.

Men DogWeb-feilen hadde et problem til

Feil dato kan forklare hvorfor resultater fra perioden før 26. september ble berørt.
Den forklarer ikke nødvendigvis hvorfor gjennomføringen tilsynelatende var ulik mellom hunder og personer.
De berørte dokumenterte allerede i 2022 det de mente var en inkonsistent gjennomføring. Enkelte hunder og resultater var endret, mens andre tilsynelatende ikke var berørt.
De ba derfor NKK om en intern gjennomgang av sikkerheten rundt DogWeb og rutinene for registrering og endring av data.
KennelNytt har i materialet vi har gjennomgått ikke funnet en redegjørelse som identifiserer hvem som foretok de aktuelle endringene, hvilke konkrete instrukser som ble gitt, eller hvorfor resultatene ble behandlet slik de ble.
Det er viktig å være presis også her.
De berørte brukte selv begreper som «manipulering» og «dokumentforfalskning».
KennelNytt går ikke så langt.
Dokumentasjonen viser at registrerte resultater ble endret på feil grunnlag.
Den dokumenterer ikke hvem som utførte endringene eller at vedkommende hadde forsett om å registrere falske opplysninger.
Det kan ha vært feilaktig administrativ gjennomføring av et disiplinærvedtak.
Men det gjør ikke hendelsen ubetydelig.
Tvert imot:
Når NKK endrer historiske resultater i sin egen sentrale database som følge av disiplinære reaksjoner, må det kunne forventes at organisasjonen kan dokumentere hvem som gjorde det, etter hvilken beslutning og hvilke opplysninger som ble endret.

Et halvt år senere: «Da beklager jeg det også»

14. juni 2023 møtte de berørte NKKs ledelse sammen med sine advokater.
Til stede fra NKK var blant andre hovedstyreleder og advokat Hilde Engeland.
DogWeb ble igjen tatt opp.
Engeland beklaget ifølge transkripsjonen at resultater var blitt fjernet feil. Hun sa at hun hadde trodd resultatene var tilbakeført, og at dersom enkelte fortsatt manglet, beklaget hun også det og ville følge det opp.
Det var da gått mer enn et halvt år siden NKK skriftlig hadde opplyst at administrasjonen hadde igangsatt rettingen.
I møtet ble det også spurt konkret om tilgang og logging i DogWeb.
Engeland forklarte at ansatte får tildelt tilgang etter arbeidsmessig behov, og presiserte at ikke alle har tilgang til alt. Men transkripsjonen inneholder ingen konkret avklaring på hvem som hadde utført de aktuelle endringene eller om en endringslogg kunne identifisere vedkommende.
Det spørsmålet står derfor fortsatt ubesvart i dokumentasjonen KennelNytt har gjennomgått:
Hvem endret DogWeb-resultatene?

NKKs advokat: «Vi kunne sikkert gjort det langt bedre»

Det samme møtet inneholder også en bemerkelsesverdig erkjennelse om NKKs håndtering.
Engeland sa at NKK «kunne sikkert gjort det langt bedre» og at administrasjonen blant annet kunne ha svart de berørte tidligere. Hun viste til underbemanning og stor arbeidsmengde.
Samtidig understreket hun at det ikke var administrasjonens oppgave å overprøve Domsutvalgets eller Ankeutvalgets avgjørelser.
Det siste er et viktig skille.
DU og AU skal nettopp være selvstendige organer. Men uavhengighet løser bare ett rettssikkerhetsproblem.
Det skaper samtidig et annet spørsmål:
Hvem har ansvaret når det uavhengige disiplinærsystemet eller organisasjonen rundt det gjør feil?
Det spørsmålet skulle bli svært aktuelt bare noen uker senere.

Så gikk hele Domsutvalget

6. august 2023 skjedde noe ekstraordinært i Norsk Kennel Klub.
Hele Domsutvalget trakk seg.
I sin felles avskjed rettet medlemmene alvorlig kritikk mot NKKs Hovedstyre.
DU hevdet blant annet at Hovedstyret uten hjemmel hadde opphevet avgjørelser fra Domsutvalget, slettet DU-avgjørelser fra nkk.no, trukket en anmeldt sak og grepet direkte inn i pågående disiplinærsaker.
Utvalget skrev at Hovedstyret etter deres vurdering ikke hadde myndighet til dette.
DU mente også at Hovedstyrets beslutninger om å oppheve utvalgets avgjørelser ikke hadde juridisk gyldighet innenfor NKK.
Til slutt skrev medlemmene at Hovedstyrets handlinger og det de beskrev som «manglende dømmekraft» gjorde at de ikke lenger vurderte det som mulig å utføre vervene i samsvar med NKKs lover og saksbehandlingsregler.
Så trakk de seg.
Dette er ikke KennelNytts karakteristikk av konflikten.
Det er NKKs eget Domsutvalg som beskriver situasjonen slik.
[KILDE: Domsutvalgets avskjed, 6. august 2023 – dokument publiseres sammen med artikkelen.]
NKKs Lovkomité bekreftet senere at hele det daværende Domsutvalget fratrådte 6. august 2023, og at bakgrunnen nettopp var konflikten om kompetansegrensene mellom Hovedstyret og Domsutvalget.
NKKs egne hovedstyreprotokoller viser samtidig at organisasjonen på denne tiden hadde stanset disiplinæranmeldelser for å undersøke mulig saksbehandlingsfeil, mottatt varsler om mulige personvernbrudd og involvert Kontrollkomiteen og Lovkomiteen i spørsmål rundt disiplinærsystemet.
Det betyr ikke at Basenji.no-avgjørelsen dermed var ugyldig.
Det ville være en juridisk slutning dokumentasjonen ikke gir grunnlag for.
Men det betyr noe annet:
Kritikken mot rettssikkerheten i NKKs disiplinærsystem kan ikke avfeies som misnøye fra fem medlemmer som tapte en disiplinærsak.
Mindre enn ett år etter deres endelige avgjørelse stod NKK i en intern konflikt om grensene for myndigheten over disiplinærsystemet som endte med at hele førsteinstansen la ned vervene.

NKK er ingen domstol

Det er også viktig å rydde i begrepene.
Domsutvalget heter «Domsutvalget».
Men NKK er ikke en offentlig domstol.
NKK er en privat medlemsorganisasjon med et internt disiplinærsystem.
Det innebærer betydelig foreningsautonomi.
Men foreningsautonomi er ikke det samme som juridisk immunitet.
I HR-2022-883-A behandlet Høyesterett grensene for domstolsprøving av interne foreningsvedtak. Høyesterett viste blant annet til at prøvingen kan omfatte om saksbehandlingsreglene er fulgt, om avgjørelsen bygger på vesentlig uriktig faktum og om grunnleggende rettssikkerhetsnormer er tilsidesatt. Retten uttalte at disse rammene langt på vei samsvarer med det som generelt gjelder for domstolsprøving av foreningsvedtak.
[KILDE: Høyesterett, HR-2022-883-A.]
Basenji.no-saken ble aldri prøvd av de ordinære domstolene.
KennelNytt kan derfor ikke konkludere med at DUs eller AUs vedtak var juridisk ugyldige.
Men det motsatte er like viktig:
At AU traff en endelig avgjørelse innen NKK, betyr ikke at avgjørelsen dermed var hevet over norsk rett eller ekstern domstolskontroll.

Summen er problemet

Hver enkelt hendelse i denne saken kan isolert gis en forklaring.
Norsk Basenjiklubb kunne mene det var nødvendig å anmelde alle samarbeidspartnerne fordi klubben ikke visste hvem som hadde gjort hva.
Domsutvalget kunne mene at alle fem hadde tilstrekkelig tilknytning til Basenji.no.
DUs knappe begrunnelse kunne utdypes av AU.
Forskjellene mellom de fem kunne korrigeres i ankeomgangen.
Feil iverksettelsesdato kunne være en «inkurie».
DogWeb-resultatene kunne være endret som følge av en misforstått administrativ gjennomføring.
Manglende svar kunne skyldes underbemanning.
Og konflikten som senere fikk hele DU til å trekke seg, gjaldt andre disiplinærsaker.
Alt dette kan være sant.
Problemet er summen.
En anmelder som selv skriver at den ikke vet hvem som er ansvarlig.
Fem personer som får identiske, svært inngripende reaksjoner.
En ankeinstans som selv beskriver førsteinstansens begrunnelse som knapp og deretter finner vesentlige forskjeller mellom de fem.
En feil iverksettelsesdato.
Historiske DogWeb-resultater som blir endret på feil grunnlag.
En administrasjon som må tilbakeføre dem.
En NKK-advokat som et halvt år senere fortsatt må beklage dersom rettingen ikke er fullført.
Manglende dokumentert svar på hvem som faktisk foretok endringene.
Og kort tid etter:
Et samlet Domsutvalg som forlater sine verv fordi det mener NKKs Hovedstyre gjentatte ganger har grepet inn uten hjemmel i det disiplinærsystemet som nettopp skal sikre en uavhengig behandling.
Det er ikke én feil.
Det er en kjede av hendelser som gjør det legitimt å stille spørsmål ved systemet.

Hvem passer på dommerne?

KennelNytt har gått gjennom saken fire år etter at den startet.
Vi finner ikke grunnlag for å erklære de fem «uskyldige» i alle forhold.
Vi finner ikke grunnlag for å kalle NKKs vedtak straffbare eller automatisk ugyldige.
Og vi finner ikke dokumentasjon som gjør at vi kan fastslå at DogWeb-resultatene ble endret med forsett om å forfalske historikken.
Men vi finner heller ikke grunnlag for å redusere denne historien til fem misfornøyde medlemmer som ikke ville akseptere en disiplinæravgjørelse.
For noen av feilene er dokumentert av NKK selv.
AU kritiserte DUs knappe begrunnelse.
AU endret reaksjonene.
AU måtte korrigere iverksettelsesdatoen.
NKK måtte korrigere DogWeb.
NKKs advokat beklaget feilaktig fjernede resultater.
Og mindre enn ett år senere trakk hele Domsutvalget seg etter å ha rettet en ekstraordinært alvorlig kritikk mot Hovedstyrets håndtering av disiplinærsystemet.
Derfor er Basenji.no-saken fortsatt relevant.
Ikke først og fremst som historien om én konflikt i et lite rasemiljø.
Men som et eksempel på hva som kan skje når en medlemsorganisasjon får betydelig disiplinærmakt over enkeltmedlemmer.
For NKK har rett til å ha regler.
NKK har rett til å håndheve dem.
Og medlemmer må tåle reaksjoner når de bryter bindende regler.
Men jo større makt organisasjonen har over medlemmet, desto viktigere blir kravet om at faktum er riktig, ansvaret individualiseres, reglene er tilstrekkelig klare, kontradiksjonen fungerer og reaksjonen håndheves korrekt.
Det er selve kjernen i rettssikkerhet.
Og når systemet gjør feil, holder det ikke at alle peker på neste organ.
Administrasjonen kan ikke bare vise til DU.
DU kan ikke bare vise til AU.
Hovedstyret kan ikke bruke organenes uavhengighet som svar på enhver systemkritikk.
Og en intern endelig avgjørelse gjør ikke en medlemsorganisasjon juridisk uangripelig.
NKKs disiplinærsystem skal beskytte organisasjonen og dens regler.
Men et rettssikkert disiplinærsystem skal også beskytte medlemmet mot organisasjonen.
Basenji.no-saken etterlater derfor ett spørsmål NKK fortsatt bør kunne svare på:

Hvem passer på NKK når NKK selv tar feil?