NKK oppfordrer landets hundeklubber til å stille som bøssebærere under årets TV-aksjon. Men oppfordringen handler ikke bare om å hjelpe. Klubbene anbefales samtidig å bruke aksjonen til profilering, omdømmebygging og rekruttering. Flere KennelNytt-lesere har reagert på formuleringene.
KN | KILDEGRUNNLAG
Artikkelen bygger på NKKs egen oppfordring til medlemsklubbene om å delta som bøssebærere under TV-aksjonen 2026. Her beskriver NKK også hvordan aksjonen kan brukes til synlighet, profilering og rekruttering.
Les NKKs artikkel: «Bli med som bøssebærere for TV-aksjonen 2026 – en flott mulighet for klubben»
Søndag 18. oktober går årets TV-aksjon av stabelen. Pengene går i år til NRC Flyktninghjelpen, og Norsk Kennel Klub oppfordrer medlemsklubbene til å stille som bøssebærere. Det er i utgangspunktet neppe særlig kontroversielt. Frivillige organisasjoner over hele landet bidrar til TV-aksjonen, og hundeklubber kan selvfølgelig gjøre det samme.
Men måten NKK begrunner oppfordringen på, har fått flere av KennelNytts lesere til å reagere.
Allerede innledningsvis skriver NKK:
«Det er en fin anledning til å bidra til noe større, samtidig som klubben får vist seg fram i nærmiljøet.»
«En gylden mulighet for synlighet»
Under nettopp denne mellomtittelen beskriver NKK hvordan klubbene kan bruke bøssebærerdagen til å promotere seg lokalt.
Klubbene anbefales blant annet å gå med klubbvester eller jakker med logo, dele bilder og saker i egne kanaler og forsøke å få omtale lokalt. NKK peker også på at møtet med mennesker under innsamlingen kan gi klubben nye medlemmer eller kursdeltakere.
Begrunnelsen er altså ikke bare samfunnsansvar. NKK skriver selv at deltakelsen kan styrke klubbens omdømme og synlighet.
På neste side blir koblingen enda tydeligere:
«Bruk aksjonen i rekrutteringsøyemed»
Klubbene anbefales å ha med informasjonsmateriell om blant annet kurs, valpekurs, treningsgrupper og prøver.
Dugnad – og markedsføring
Det er ingenting galt i at hundeklubber deltar i TV-aksjonen. Tvert imot kan de bidra med både mennesker, hunder og lokal tilstedeværelse til en stor nasjonal dugnad.
Spørsmålet er hvorfor hjelpearbeidet samtidig skal brukes som markedsføringsarena.
Det er én ting at en klubb får positiv oppmerksomhet fordi den bidrar. Det er noe annet når organisasjonen sentralt aktivt anbefaler klubbene å bruke en humanitær innsamlingsaksjon til profilering, medlemsrekruttering og markedsføring av kurs.
NKK legger heller ikke skjul på denne koblingen. Den står svart på hvitt i oppfordringen.
Og kanskje er det nettopp derfor formuleringene skurrer hos noen.
For når en humanitær innsamlingsaksjon omtales som en «gylden mulighet for synlighet» og anbefales brukt «i rekrutteringsøyemed», er det lov å stille et enkelt spørsmål:
Hvor går grensen mellom samfunnsansvar og markedsføring?
Og kanskje et enda enklere: Hvem er det egentlig man skal hjelpe?
