Når båndtvangen gjelder alle andre – hvem skal vi stole på i dyrevelferdssaker?

Hundeverntjenestens Anca Håkestad forklarer hvorfor hennes egen hund får gå løs til tross for båndtvangen. Men kan man selv avgjøre hvilke lovbestemmelser som er nødvendige å følge?
I videoer publisert på Hundeverntjenestens offisielle TikTok-konto forklarer Anca Håkestad hvorfor hun lar sin egen hund gå løs, også i situasjoner hvor båndtvang gjelder.
Hun viser blant annet til hundens helse, lydighet og manglende interesse for vilt. I en av videoene fremheves det at båndtvang er viktig, men at hundens helse noen ganger er viktigere.
Argumentasjonen reiser et prinsipielt spørsmål: Hvor går grensen mellom hundeeierens egne vurderinger av dyrevelferd og de pliktene lovverket faktisk pålegger?
KennelNytt har sammenholdt uttalelsene med bestemmelsene i hundeloven og gravplassforskriften.

Når loven blir et spørsmål om personlig vurdering

De fleste hundeeiere kjenner til båndtvangen. Fra 1. april til 20. august skal hunder som hovedregel holdes i bånd, eller være forsvarlig inngjerdet eller innestengt.
Likevel oppstår det stadig diskusjoner om hvorvidt reglene egentlig er nødvendige for akkurat den hunden man selv kjenner så godt.
Hva om hunden aldri jager vilt? Hva om den har full kontroll på seg selv, ikke forstyrrer andre dyr og har helseproblemer som gjør det bedre å bevege seg fritt?
Er dette forhold som kan gi grunnlag for unntak fra båndtvangen?
Håkestad beskriver blant annet hvorfor hun mener at hunden Liam kan gå løs i skog og terreng, og hvorfor hun lar ham gå løs på gravplassen når det ikke er andre mennesker til stede.
Spørsmålet er hvilke rettslige rammer som gjelder for slike vurderinger.

Båndtvangen skal beskytte dyr – men hva krever loven?

Håkestad forklarer i videoen at båndtvangen er innført for å beskytte ville dyr og beitedyr i en sårbar periode.
Det er i tråd med formålet bak den generelle båndtvangen.
Hundeloven § 6 første ledd fastsetter:

«I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade husdyr, tamrein eller viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi.»
Bestemmelsen beskriver både hvordan hunden skal sikres, og hvilke hensyn sikringen skal ivareta.
Spørsmålet blir dermed om en hundeeier kan unnlate å bruke bånd dersom vedkommende mener at hunden uansett ikke vil jage eller skade andre dyr.
Landbruks- og matdepartementet presiserer i sin veiledning om båndtvang at den generelle båndtvangen gjelder over hele landet i den aktuelle perioden. Departementet beskriver også hvilke unntak loven åpner for.
I tillegg kan kommunene gjennom lokale forskrifter fastsette utvidet båndtvang i bestemte områder eller perioder, innenfor rammene hundeloven gir. Det betyr at båndtvang også kan gjelde utenfor perioden 1. april til 20. august.

Når hunden aldri jager vilt

Håkestad beskriver Liam som en hund som aldri har jaget ville dyr, og som ikke viser interesse for å forfølge dem.
Hun forteller at hunden stopper opp og søker kontakt med henne når den oppdager mennesker eller dyr.
Dette er forhold hun trekker frem som begrunnelse for at hunden får gå løs.
Men hundeloven § 9, som regulerer unntak fra sikringsreglene, nevner ikke god lydighet, sikker innkalling eller manglende jaktinteresse som selvstendige grunnlag for unntak.
Bestemmelsen omfatter blant annet bestemte tjenestehunder, hunder brukt i reindrift, gjeterhunder i arbeid og enkelte andre særskilte bruksformål.
Kommunene kan også fastsette nærmere unntak innenfor lovens rammer, blant annet for bestemte områder.
Det juridiske spørsmålet er derfor ikke bare om hunden faktisk utgjør en fare, men om situasjonen omfattes av et unntak som regelverket åpner for.

Hva når hunden har helseproblemer?

Et annet argument Håkestad trekker frem, er Liams helsetilstand.
Hun forteller at hunden har problemer med hofter og albuer, og at bevegelse i bånd gjør ham stivere og mer plaget enn når han får bevege seg fritt i sitt eget tempo.
Hundens helse og velferd er relevante hensyn ved hundehold. Samtidig inneholder ikke hundeloven § 9 noe generelt unntak fra båndtvang for hunder med leddproblemer eller andre helseutfordringer.
Det betyr ikke at hundens behov er uten betydning. Men det er nødvendig å skille mellom hvilke behov hunden har, og hvilke løsninger lovverket tillater for å ivareta disse behovene.
En hund kan eksempelvis få større bevegelsesfrihet innenfor et forsvarlig inngjerdet område. Hvorvidt andre konkrete løsninger er tilstrekkelige, må vurderes opp mot sikringskravene som gjelder.

Ny video: «Kan du ikke ha hunden løs, bruk langline»

I en senere video publisert på Hundeverntjenestens TikTok-konto fremheves betydningen av variert bevegelse for hunder med leddproblemer. Videoen viser en hund som beveger seg i skogsterreng, og anbefaler variasjon i underlag, tempo og bruk av bånd.
Ett av rådene lyder:

«Kan du ikke ha hunden løs bruk langline så den får mindre monotone bevegelser».
Dette kan ses i sammenheng med Håkestads tidligere forklaring om hvorfor hennes egen hund får gå løs. Der viste hun blant annet til hundens leddproblemer og behov for fri bevegelse, samtidig som hun stilte spørsmål ved om hunder i langline nødvendigvis forstyrrer dyrelivet mindre.
Den senere videoen viser at langline også fremheves som et alternativ for å gi hunden mer varierte bevegelser.
Formuleringen reiser dermed et spørsmål: Hva avgjør om man kan ha hunden løs?
Er det hundens helse, lydighet og eierens vurdering av omgivelsene – eller er det også de rettslige begrensningene som gjelder på stedet?
Hundelovens bestemmelser om båndtvang og unntak gjelder uavhengig av hvilke trenings- og bevegelsesformer hundeeieren foretrekker.
Videoen gir dermed ytterligere grunn til å skille mellom faglige råd om hundens bevegelsesbehov og de juridiske rammene for hvordan behovene kan ivaretas.

Gjelder båndtvangen også på egen eiendom?

Håkestad forteller at familien bor landlig, med både ville dyr og andre dyr på og omkring eiendommen.
At en hund befinner seg på privat eiendom, er imidlertid ikke i seg selv et unntak fra den generelle båndtvangen.
Hundeloven § 6 åpner for at hunden kan være forsvarlig inngjerdet eller innestengt i stedet for å være i bånd.
Det avgjørende skillet går derfor ikke mellom privat og offentlig grunn, men mellom en hund som er sikret i samsvar med bestemmelsen, og en hund som ikke er det.

Når hunden går løs på gravplassen

Håkestad forteller også at hun lar Liam gå løs på gravplassen når det ikke er andre mennesker til stede.
Hun forklarer at hun kjenner til hensynene bak båndtvangen på gravplasser, blant annet respekt for andre besøkende og behovet for ro.
Men her gjelder en egen bestemmelse.
Gravplassforskriften § 9 regulerer atferd på gravplasser og fastsetter:

«Besøkende skal såvidt mulig ferdes gående. Hunder skal føres i bånd.»
Bestemmelsen inneholder ingen uttrykkelig reservasjon for situasjoner der det ikke er andre mennesker til stede.
Det er heller ikke angitt noe unntak basert på hundens lydighet eller oppførsel.
Dermed blir det relevant å skille mellom begrunnelsen for bestemmelsen og selve plikten den fastsetter.
At en hund ikke forstyrrer noen, er ikke det samme spørsmålet som om den er ført i bånd slik forskriften krever.

Er en langline mer forstyrrende enn en løs hund?

I den første videoen sammenligner Håkestad også sin egen hund med hunder som går i langline.
Hun mener at hunder i langline kan bevege seg langt utenfor stier og dermed forstyrre dyrelivet mer enn Liam, som ifølge henne holder seg nær henne.
Dette reiser et annet spørsmål: Er det nødvendigvis slik at en hund som er i bånd, ikke kan forstyrre vilt?
Hundeloven § 3 stiller generelle krav til aktsomt hundehold. Hundeholderen skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade eller er til urimelig ulempe for mennesker, dyr, miljø eller andre interesser.
Hundeholderens ansvar er derfor ikke begrenset til spørsmålet om hunden fysisk er festet til et bånd.
En hund i langline må fortsatt håndteres forsvarlig. At hunden er i bånd, betyr ikke automatisk at alle øvrige krav til aktsomt hundehold er oppfylt.
Men dette er et annet rettslig spørsmål enn om en løs hund oppfyller kravene til sikring under båndtvangen.
At én hund kan forstyrre dyrelivet selv om den er i bånd, etablerer ikke i seg selv et unntak fra båndtvangen for en annen hund.

Når formålet med loven møter lovens ordlyd

Håkestads argumentasjon tar i stor grad utgangspunkt i hvorfor båndtvangen finnes, og hennes vurdering av om egen hund kan komme i konflikt med disse hensynene. Det er en diskusjon mange hundeeiere vil kjenne igjen.
Men lovverket inneholder både generelle plikter og særskilt regulerte unntak.
Dermed oppstår et prinsipielt skille mellom å mene at en regel ikke er nødvendig i en konkret situasjon, og å ha et rettslig grunnlag for å fravike den.
Dette skillet er relevant langt utover spørsmålet om båndtvang.
Det gjelder også når lover, forskrifter og andre regler brukes som grunnlag for å vurdere andres hundehold.

Hvem skal tolke reglene?

Hundeverntjenesten engasjerer seg i spørsmål om dyrevelferd og hundehold. Når en sentral representant for organisasjonen offentlig begrunner egne valg med en vurdering av lovens formål, er det relevant å undersøke hvordan denne forståelsen forholder seg til regelverket.
Begge videoene er publisert på Hundeverntjenestens egen TikTok-konto. Uttalelsene er dermed ikke bare fremsatt i en privat sammenheng, men formidlet gjennom organisasjonens offentlige kanal.
Det betyr ikke nødvendigvis at alle vurderingene er formelt vedtatte standpunkter. Men det gjør det relevant å undersøke hvilken forståelse av regelverket organisasjonen formidler til sine følgere.
Det betyr heller ikke at uttalelsene gir grunnlag for å trekke konklusjoner om organisasjonens vurderinger i andre saker.
Men de åpner for et spørsmål av prinsipiell betydning:
Når en organisasjon engasjerer seg i vurderinger av andres dyrehold, hvilken betydning bør det ha at dens representanter skiller mellom lovens ordlyd og sin egen forståelse av hva loven skal beskytte?

KennelNytt har her lagt frem Håkestads egne begrunnelser og de relevante bestemmelsene i regelverket.
Om begrunnelsene gir rettslig grunnlag for unntak, og hvilken betydning de bør ha for tilliten til Hundeverntjenestens arbeid, er spørsmål leserne selv kan vurdere.